Polykarbonat er det seigeste av plastmaterialene og tåler slag best, men riper lett. ABS er den enkleste og billigste. Polypropylen er det klart letteste, men blir sprøtt under 0 °C. Tekstilkoffertene er polyester eller nylon, målt i denier. Under går vi gjennom hvert materiale med tallene som finnes.
Kort oversikt
Tetthetstallene er materialets egenvekt, altså hvor mye en gitt mengde veier. De sier ikke alt om kofferten – et tykt skall i lett plast kan veie mer enn et tynt skall i tung plast – men de forklarer hvorfor de letteste koffertene er laget av det de er laget av.
| Materiale | Tetthet (g/cm³) | Slagfasthet | Prisnivå | Synlige riper |
|---|---|---|---|---|
| Polykarbonat (PC) | 1,20–1,22 | Høyest av plastene | Høyt | Ja – lav ripefasthet |
| ABS | 1,060–1,080 | Lavest av plastene | Lavt | Avhenger av overflaten |
| ABS/PC-blanding | Mellom de to | Mellom de to | Middels | Avhenger av overflaten |
| Polypropylen (PP) | 0,895–0,93 | Seig – men sprø under 0 °C | Lavt til middels | Sjelden – matt overflate |
| Polyester (tekstil) | Måles i denier | Rives, sprekker ikke | Lavt | Nei – slites i stedet |
| Nylon / Cordura (tekstil) | Måles i denier | Rives, sprekker ikke | Middels til høyt | Nei – slites i stedet |
| Aluminium | Ca. 2,7 | Bulker, sprekker ikke | Høyest | Ja – bulker og riper permanent |
Priskolonnen er en relativ rangering av hvilket prissjikt materialet normalt dukker opp i, ikke målte kroner. Hva du faktisk får igjen for pengene, ser vi på i billig eller dyr koffert.
Polykarbonat: seigt, dyrt, riper
Polykarbonat er den plasten som tåler mest juling. Izod slagseighet oppgis til 600–850 J/m, klart høyest blant plastene som brukes i koffertskall, og materialet er seigt i stedet for sprøtt: det bøyer seg og spretter tilbake i stedet for å knuse. Trykker du inn et hjørne på en polykarbonatkoffert, retter det seg som regel ut igjen.
Tettheten er 1,20–1,22 g/cm³. Det er faktisk høyere enn ABS – polykarbonatkofferter er ikke lette fordi materialet er lett, men fordi skallet kan lages tynt uten å bli skjørt. Glasstemperaturen ligger på rundt 147 °C, så varme i et lasterom eller en bagasjevogn i Syden er ikke et problem.
Baksiden står svart på hvitt i materialdataene: høy slagfasthet, lav ripefasthet. En blank, mørk polykarbonatkoffert kommer stripete tilbake fra bagasjebåndet allerede første tur. Riflede og matte overflater skjuler det bedre. Riper er kosmetikk og gir ikke grunnlag for reklamasjon.
ABS – og hva «ABS/PC» egentlig betyr
ABS står for akrylnitril-butadien-styren og er den enkleste plasten i koffertsammenheng: lett å støpe, lett å farge, lav pris. Tettheten er 1,060–1,080 g/cm³, altså litt lavere enn polykarbonat. Glasstemperaturen er rundt 105 °C, og materialet oppgis som brukbart mellom −20 og 80 °C.
Svakheten er slagfastheten. ABS er den minst seige av skallplastene, og et hardt punktslag i et hjørne har større sjanse for å bli en varig revne. Til gjengjeld er det ikke riktig at ABS blir sprøtt i kulde – gummifasen (polybutadien) i materialet er nettopp det som gir seighet og strekkevne ved lave temperaturer, på bekostning av varmebestandighet og stivhet. Kuldeproblemet hører hjemme hos polypropylen, ikke her.
ABS/PC: mange kofferter merkes «ABS/PC» eller «ABS+PC». Det forteller deg materialfamilien, men blandingsforholdet oppgis nesten aldri – og forholdet er det som avgjør om skallet oppfører seg som polykarbonat eller som ABS. Vi har ikke funnet noen produsent som tallfester det. Behandle derfor «ABS/PC» uten tall som nærmere ABS enn ren polykarbonat, og la prisen og konstruksjonen fortelle deg resten.
Polypropylen: det letteste, men ikke om vinteren
Polypropylen har en tetthet på 0,895–0,93 g/cm³ og er den masseplasten med lavest tetthet som finnes. Det er hele forklaringen på hvorfor de aller letteste hardkoffertene er laget av PP. Skal du jakte på tomvekt, er dette materialet å se etter – mer om regnestykket i lett koffert.
Materialet er normalt seigt og fleksibelt, særlig når det er kopolymerisert med etylen, og det har god motstand mot utmatting. Det er derfor plasthengsler som skal bøyes tusenvis av ganger – korkene på ketsjupflasker, for eksempel – lages i PP.
Kulde: polypropylen blir sprøtt under 0 °C. En PP-koffert som har stått en time på et vinterkaldt bagasjebånd i Tromsø tåler mindre enn den samme kofferten gjorde i Alicante. Det betyr ikke at den knuser, men det betyr at du ikke skal slenge den ned fra bagasjebåndet i januar.
Polyester, nylon og denier-tallet
Myke kofferter er nesten alltid polyester eller nylon. Tekstil rives i stedet for å sprekke, det kan sys, og det gir plass til lommer og utvidelsesglidelås. Se hard eller myk koffert for hele avveiningen.
Slik leser du denier
Denier er gram per 9 000 meter garn. Står det 600D på kofferten, veier garnet 600 gram per 9 000 meter. Et høyere tall betyr altså tyngre og tykkere garn, som normalt gir et mer slitesterkt – og tyngre – stoff. Tallet sier ingenting om hvor tett stoffet er vevd, hvilken belegning det har, eller hvor gode sømmene er, så denier-tallet alene er ikke en kvalitetsmåling.
Polyester mot nylon
Polyester er den rimeligste og dominerer i billigsegmentet. Nylon (polyamid) brukes i dyrere kofferter. Cordura er ikke et eget materiale, men et registrert varemerke for slitesterke tekstiler, i hovedsak nylonbaserte – navnet sier altså at produsenten har kjøpt et merket stoff, ikke hvilket denier-tall du får. Begge deler bør vurderes sammen med sømmene, ikke i stedet for.
Aluminium: egen kategori
Aluminiumskofferter har hverken glidelås eller plastskall. To halvdeler i aluminium lukkes med en ramme og hengslede låser. Metallet bulker i stedet for å sprekke, bulkene blir værende, og kofferten er tung – aluminium har en tetthet rundt 2,7 g/cm³, flere ganger plastenes. Til gjengjeld er en ramme uten glidelås langt vanskeligere å åpne uoppdaget. Vi går grundig gjennom pris, vekt og hvem det passer for i aluminiumskoffert, og sikkerhetssiden i koffert uten glidelås.
Hvilket materiale bør du velge?
- Skjørt innhold, mye flyging: polykarbonat. Du betaler mer og får riper, men innholdet står bedre imot.
- Jakter lav tomvekt: polypropylen – med forbehold om vinterreiser.
- Bruker kofferten to ganger i året: ABS eller polyester holder fint. Bruk heller pengene på hjul og håndtak, som er der kofferten faktisk ryker.
- Vil ha lommer og slingringsmonn: polyester eller nylon.
- Kabinkoffert: materialet betyr mindre enn målene. Sjekk mot kabinkoffert-sjekkeren og koffertstørrelsene først.
Ofte stilte spørsmål
Er polykarbonat bedre enn ABS?
På slagfasthet, ja – polykarbonat har klart høyest Izod-slagseighet av plastene og bøyer seg tilbake i stedet for å sprekke. Det koster mer og riper lettere. Til sjelden bruk er forskjellen sjelden verdt prisen.
Hva betyr 600D eller 1200D på en koffert?
D står for denier, som er gram per 9 000 meter garn. 1200D betyr altså dobbelt så tungt garn som 600D, normalt mer slitesterkt og tyngre. Tallet sier ingenting om veving, belegg eller sømkvalitet.
Er polypropylen dårlig fordi det blir sprøtt i kulde?
Nei, men det er en reell begrensning: materialet blir sprøtt under 0 °C. PP er samtidig den letteste plasten og har god motstand mot utmatting. Reiser du mest om sommeren og vil ha lav vekt, er det et godt valg.
Hvilket materiale riper minst?
Overflaten avgjør mer enn materialet. Blanke, mørke skall viser hver stripe, mens matte og riflede overflater skjuler dem. Polykarbonat har dokumentert lav ripefasthet, så velg riflet finish hvis utseendet betyr noe.
Kilder
- Materialdata: Wikipedia – Polycarbonate (tetthet, Izod, glasstemperatur, ripefasthet)
- Materialdata: Wikipedia – Acrylonitrile butadiene styrene (tetthet, glasstemperatur, brukstemperatur)
- Materialdata: Wikipedia – Polypropylene (tetthet, kuldesprøhet, utmatting)
- Wikipedia – Units of textile measurement (definisjonen av denier)
- Forbrukerrådet: reklamasjon og klage på varer
Kontrollert august 2026.